Biografi til: Even Foss
Effuen (Even) Foss var lensmann og bonde på nedgarden på Foss i Horg. Kona er ukjent. Han er nevnt i skattelista for 1626 og 1628, og i 1634 står han som Lensmand i Fos og Grinnie Sogn. Effuind (Even) er vurdert som Fuldgardsmand. En av sønnene, Steen Evensen (1611 - 1680), var sogneprest i Meldal. Tradisjonen innen slekta hevder at stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f. ca. 1580. I ei ombudsmannslekt kunne det se slik ut, men Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var jo lensmann i tillegg til bondeyrket, og hadde nok til å kunne gi gave til kirken. I kirkestol 1646 - 1689 står på s. 3 ei liste over Inventarium i Faas Kierche og regnskap for 1646, 1647 og 1648 som til slutt nevner: "et Messing Becken i Fundten, Som Effuinde Foss gaff 3 Ort for Var giffuen Kirchen." Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10-1634 og i Trondheim 29/10-1634.
Lensmannen på den tid var statsforvaltningen sin representant i bygdesamfunnet. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16- og 1700-tallet ble han mer og mer en offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til å være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet. Men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene, altså som dommer. Lensmannen ble også pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for ei mindre ugjerning, ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble da gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med å kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantninger dersom det ble nødvendig. På auksjoner var han auksjonarius på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene ble beholdt av lensmannen fram til slutten av 1800-tallet.
Matrikkelen 1648 viser at Foss er krongods.