Biografi til: Peder Eriksen Rønning

Peder Eriksen og sønnen Erik, som til sammen dreiv garden Rønningen i Rennebu i over 50 år, ser ut til å ha vært svært dugende og framsynte drivere. I 1713 gikk Anders Dragset i Soknedal til sak mot Peder fordi han reiv ned seterbua hans. Peder viste til en dom i lagmannsretten frå 1675, der grensene mellom Rennebu og Soknedalen hadde blitt trukket opp. Seterbua stod på Rennebusida, og rennbyggen vart støtta av fogden sin. Peder Rønningen hadde, sammen med Jon og Amt Buan, dratt ut til seterbua og hogd av mønsåsen, slik at taket fall ned. De mente de hadde rett til det, da Anders ikke ville flytte seterbua. Det vart dømt slik: "Peder frifindes for sitt angreb på seterbuen, og det forventes, at Anders Dragset i minnelighet vil flytte seterbuen bort fra anden mands grunn".
I 1730 gikk oppsitterene på Hårstad og Herrem til sak mot Peder fordi han hadde bygd seg ei seter i Ilbogen, "der han tidligere aldrig har hatt nogen sæterplads". Det vart opplyst at Rønningen hadde noe eng omkring den nybygde seterbua. Saksøkeren, sorenskriver Jens Randulf, forlangte at setra skulle rives, da ho var til skade for enga som lå i nærheten. Setra var og til skade for Halland "som måtte få nyde sin hjemrøst og fedrift fri som fra alders tid". Peder forklarte at han hadde bygd setra fordi han ikke hadde noe beite om våren etter at elva hadde blitt demd opp. Dersom ho var sett opp ulovlig, ba han om "at blive anvist et andet sted".
Til dette svarte Randulf at han ikke trengte seter, da forgjengerene hans hadde klart seg uten. Peder svarte da at han heller ikke hadde brydd seg om å bygge seter dersom han hadde kunnet nytte det som forgjengerne hadde.
Peder vart likevel dømd for å ha bygd setra ulovlig og setra skulle rives. Peder ga seg ikke, og anka saka. Lagdomstolen kom seinare til at Peder skulle få ha setra si der han hadde bygd ho.
I 1731 klaga Peder på at hans mark og engesletter hadde "lidt skade af Garli sags oppdemning". Også denne gongen var det Peder og sorenskriver Jens Randulf som støtte sammen. Jens sa da at han hadde solgt saga til kammerråd Hans Morten Sommer og ville ikke ha noe ansvar for ho. Sommer sa at det var Jens Randulf som hadde bygd saga, og derfor ville ikke han ta på seg ansvaret for skadene. Sorenskriveren tilbød da et forlik, som gikk ut på at Peder skulle få slå ei løkkje under garden Garli. Dessuten skulle han få 16 rdlr. i erstatning. Peder godtok dette.