Biografi til: Arnt Jensen Skjerli
Arnt Jensen var fra Gynnild i Soknedalen. Han var bonde på Skjerli i Støren, senere på Estenstad i Soknedal.
Myndighetene hadde tatt ut Skjerli til dragonkvarter, den som kom her og fikk tak i hele garden var Arnt Jensen Gynnild fra Soknedalen. Han var kvartermester og hadde sommeren 1703 giftet seg med sambygdingen Berit Hansdatter Østhus. Svenskene kom tilgards vinteren 1718 og strauk avgårde med mat, dyr og klær. På tinget året etter sier fogden at Arnt er blitt en fattig mann etter denne plyndringa og skadetaksten kom opp i vel 67 riksdaler. Men han må ha rettet opp igjen heller fort, for matrikkelkommisjonen fant i 1723 at han da hadde tre hester på stallen og ti mjølkekyr i fjøset. Da Berit Hansdatter døde i 1735 giftet han seg igjen med Guru Arntsdatter Solem som også var fra Soknedalen. Den eldste sønnen Jens overtok Skjerli og Arnt flyttet til Sørstu Estenstad.
Samme året fikk han også tak i Nordstu Estenstad. Arnt var en brann etter garder og eide gardparter i flere bygder. Han holdt seg frampå der det luktet av sjanse til at kapitalen ville øksle seg og vendte hjem med rike renter. En stund var han forpakter av Kongetienden i dalen. Han var dugende slik de gamle underoffiserene pleide å være, og drev som bygdeprokurator. Året etter at han tok over på Estenstad møtte han i retten anklaget for å ha skutt på soldat Esten Aspeggen med pistol. Det hende en dag i forsommerleite han kom ridende til brudlaupsgarden Solberg i full mundur. Han drog ene pistolen og skaut et skudd i lufta. Da han drog den andre, ble det klikk. Esten gjekk da bort til kvartermesteren og sa at det var ei skam. Aren fikk nytt og tørt krutt på panna og skuddet smalt. Esten ble gjemt i røyken og påstod at Aren hadde skutt på han og skaut til vitnes. Men de kunne bare se at de ikke så noe sår, men det var kruttrøyk på halskluten.
Senere fikk Aren ei ny sak på seg. "Ved Kirk Porten i Sognedalen spurte Aren Estenstad soldaten, om han hafde Nakken med sig som hand skiød, da svarede Soldaten, jeg maa vel det, hvorpaa Aren Estenstad atter svarede: Jeg skiød ikke dej, men skiød een Skab-gris, hvilket passerede een Søndag for Prædiken."
Sakene ende med forlik. Elles finn en at Aren og naboen i Aspeggen beskyldte hverandre for å ha merket til seg lam som den andre eide, men alt endte med forlik. Aren Jensen hadde flere saker med broren, lensmann Siver Jensen på Hov. Men også de kom fram til at det var best å være forlikte. Da Aren Jensen døde i 1755 var det i alt 14 barn som skulle ha parten sin av arven. Det var 7 barn i hvert ekteskap. Tingboka viser at det tok mange år innen de fikk inn alle pengene som sto ute i tiende og gardparter. Enka gifta seg opp igjen med Arnt Brynjolfsen Aasenhus og de kom til Nerøien i Støren. Sønnen Ole Arensen tok over Estenstad etter faren og samme slekta holdt fram på garden til 1962 da Arnt Arntsen døde og Sørstu ble ødegard.