Biografi til: Sjurd Fløttum
Sjurd Persen var bruker på Fløttum i Singsås. Sjurd var i 1644 stevnet til tings for å ha barn med Gjartrud Larsdt., men ville gifte seg med henne og slapp med 5 rdr. i bot. Et annet utlegg han hadde, var 2 rdr. for å ha slått Mavli Fløttøm "et fladhands slaug i hendes egen Stue". Det gikk ikke lenge før Sjurd hadde gjort rent bord på Fløttan og i 1670 satt han med bygsel på hele garden.
Sjurd Fløttøm var noe for seg selv. Han har siden blitt kalt Gammel-Sjul, helst fordi han nådde svært høg alder, men navnet er aldri brukt i positiv mening. Ennå i 1701 satt han som den offisielle bygselmannen. Mange historier gikk om han og en merkelig mann var han. Han samlet Fløttan fra tre til ett bruk, men det som vekker større oppsikt, er at han ei tid var jordgodseier. Han klarte å kjøpe Løvrød, Langrød og Høa, til sammen 1 spann 3 marklag. Det forundrer kanskje at han ikke heller kjøpte sin eigen bygselgard, som den tid var 1 spann 4 marklag, og krongods som de tre. Men forskjellen var at Fløttan var pantgods. Selius Marselis hadde garden i pant og da han i 1663 døde, tok sorenskriver Jens Pedersen Randulf over pantet og løste inn garden, slik at han ble eier uten at noen bygselmann ble spurt til råds eller fikk komme inn som kjøper. Like etter kjøpte Sjurd de andre tre på krongodsauksjon.
Sjurd Fløttum er ikke den som figurerer mest i sakfallslistene, for lovbrudd, så det er ikke på det viset han utmerket seg. I tillegg til ekteskapsbrudd, og at han dasket til nabokona med flathanda, så er han i 1693 botlagt for å ha forsømt skyss til offentlig mann, og det var svært mange i den tid det var skyssplikt. Han måtte ut med 3 lodd sølv, eller 1 1/2 daler. Helst var han stordriver når det gjeld gardsbruket, men tidlig fikk han hjelp av sønnene. Navnene Sjurdsåkern, Sjurdsrenin og Sjurdsenget er navn som lenge var minne om han.
Gjartrud Larsdt. døde tidlig og han fant ei ny. Hun skal være fra Budalen, men han skulle være lite fornøyd med utseende, er det fortalt. Helst ville han opp og ut før det lysna av dag. Men det var barn i begge ekteskap. Saman med faren nevnes i 1680-åra sønnen Lars som sambruker. Han er så tidlig som i 1684 stevnet inn for å ha skulka skyssplikt, men brydde seg ikke om å møte på tinget og ble for det dømt til å betale 2 ort for stemningsfall. Men snart var garden delt mellom brørne Lars og Anders Sjurdssøner, med 2 øre i skyld på kvar.