Biografi til: Peder Haugen
Utover 1600-tallet var Haugen i Støren bondegods. Brukerne hadde 2 øre 9 marklag av skylda, mens Jon Busklein på Leinstrand og senere arvingene hans satt med 2 øre 3 marklag. Men det som bøndene på Haugen eide i garden kom i hendene på den mektige Møllmannslekta først på 1700. Den satt med gard og grunn og drev sagbruket i Bluku og rådde over det hele til bøndene sjøl kjøpte eiendommene i siste halvdel av hundreåret. Ei god stund før koppskatten ble skrevet ut i 1645 var der en bruker som het Nils. Han føres i koppskatten opp sammen med to karer, Peder og Endre, og to kvinnfolk, Ingeborg og Berit. Det er helst barna hans, men kona er ikke mer navngitt enn kjerringer flest på den tid. Det kom så en ny bruker som het Peder igjen. Og det er nok karen fra koppskatten 1645. Han dro på seg ei bot på sju daler fordi han satte seg opp mot en lagmannsdom. Men i 1657 var det Nils som ennå sto for garden da han i kvegskatten det året må skatte for hele trettisju storfe og hester, femten geit og tjue småkrøtter. Peder hadde en sønn som ble gift med ei som het Mari Pedersdatter.